Fotografi betyr, som L. Ron Hubbard likte å påpeke, «å skrive med lys», og tatt i betraktning av den måten hans egne fotografier kommuniserer på, så er dette uttrykket en treffende beskrivelse av arbeidet hans.

Han studerte kameraet ivrig gjennom hele ungdommen, og karrieren hans startet for alvor på slutten av 1920-tallet med en rekke anerkjente studier tatt under reiser i Kina. Bildene var fullstendig profesjonelle og ble senere kjøpt av National Geographic. Da han vendte tilbake til De forente stater, fortsatte han sin fotografiske karriere både som fotojournalist for lokale aviser, og på freelance-basis, for flere nasjonale publikasjoner. Blant det sistnevnte var hans arbeid for flyentusiastpublikasjonen Sportsman Pilot mest bemerkelsesverdig.

Med starten på hans formelle forfatterkarriere i 1933, kom Hubbards fotografiske arbeid litt i bakgrunnen. Likevel fant man ham i senere år regelmessig bak kameraet, og han tok blant annet reklamefotografier for flere europeiske organisasjoner og landskapsbilder fra sør-England som fikk mye ros. Disse ble til slutt valgt ut blant 3300 søknader til Den internasjonale fotoutstillingen i Nantes. Hubbards fotografier fra denne periode ble også valgt ut til en utstilling i Versailles Salon International d’Art Photographique og har senere også blitt offentliggjort i L. Ron Hubbards fotokalendere.

I 1975 fortsatte han dette arbeidet på øya Curaçao i De nederlandske Antillene, der det bare et par dager etter at han hadde ankommet ble rapportert: «Herr Hubbard får med sin profesjonelle nøyaktighet de bildene han ønsker, det ene etter det andre – en produksjonshastighet på mer enn 7000 fotografier siden han først begynte å fotografere her på Curaçao.»

Da han vendte tilbake til De forente stater i 1976 for å etablere et hjem i det sørlige California, tok L. Ron Hubbards fotografiske karriere en annen vending – treningen av fotografer. Som et resultat av dette undervisningsarbeidet, kom hans beskrivelse av alle de vitale trinnene som fotografen må ta for å sikre seg et vellykket bilde – inkludert den ofte oversette innledningen som består i å se for seg eller oppfatte bildet på forhånd. Eller som et alternativ rådet han fotografer til å lære seg øyeblikkelig å gjenkjenne et bilde. I begge tilfeller – og i dette ligger fellesnevneren for hele L. Ron Hubbards kunstneriske arbeid – må fotografer lære å «få bildet til å snakke». Som en del av opplæringsprosessen fikk alle studentene æren av å få en personlig gjennomgang av sine fotografier av L. Ron Hubbard. I tillegg til de mer vanlige punktene om komposisjon og lyssetting, fortsatte han typisk nok alltid å understreke nøkkelbegrepet kommunikasjon: Hva var det bildet sa, hvis det sa noe som helst? Fra denne instruksjonsperioden kom også hans svært viktige testprosedyrer for både utstyr og film, og hans klargjøring av det lenge misforståtte emnet komposisjon.

I dag er den fullstendige samlingen av hans fotografiske arbeider omhyggelig satt sammen i L. Ron Hubbard-serien og i L. Ron Hubbard: Images of a Lifetime (Bilder fra en livstid). I alt er mer enn seks hundre fotografier presentert – fra hans tidligste bilder med et enkelt Kodak Brownie til hans senere arbeid i det sørlige California. Inkludert er selvfølgelig flere utvalgte bilder fra hans berømte Kina-serie, hans prisbelønte bilder av den engelske landsbygda og alt annet som definerte hans arbeid innenfor det han kalte «å skrive med lys».