Etter at han kom tilbake fra Asia til USA og en rask fullføring av sin avbrutte gymnasieutdannelse, kom den unge Ron Hubbard inn på George Washington-universitetet. Der fikk han vingene sine som banebrytende oppvisningspilot på begynnelsen av den amerikanske luftfarten. Han fikk også en plass i rekordbøkene for glideflukt, for den lengste ubrutte flyvningen over Detroit. Som omreisende reporter for Sportsman Pilot har han ytterligere hjulpet til med å inspirere en generasjon av piloter som ville ta Amerika til verdensherredømmet i luften.

Umiddelbart etter hans andre år som student, startet Hubbard på den første av sine mange etnologiske ekspedisjoner, i første omgang til på den tiden ville karibiske kyster. Flere måneder senere vendte han tilbake til Vestindia for Den puertoricanske mineralogiske ekspedisjonen som kulminerte med en av de første fullstendige undersøkelsene av øya under amerikansk domsmyndighet.

Det var mange andre eventyr i denne retningen: som livstidsmedlem av den berømte Explorers Club, kartla L. Ron Hubbard farvann i Det nordlige Stillehavet med en eksperimentell radiopeiler, og banet slik vei for et navigasjonssystem med en stor rekkevidde som ble tatt i bruk overalt frem til slutten av det tjuende århundret. Som enda en side av et enestående eventyrlystent liv, innehadde Hubbard et sjeldent skipsførersertifikat som gjorde at han kunne føre seilskip på alle hav.

Det altoverskyggende poenget, slik han selv forklarte det, var:

«Bare et vesen med den høyest mulige sans for eventyr og hengivenhet ville noensinne forsøke å løse gåten om Menneskets vesen og skjebne.»