Enhver kultur i enhver tidsalder har vært avhengig av en moralkodeks for å gi brede retningslinjer for atferd som fremmer sosial harmoni og overlevelse. Selv om mye i disse tidligere moralkodeksene kanskje ikke virker spesielt relevante for det tjueførste århundret, så var disse kodeksene fullstendig relevante da de ble skrevet. De hjalp til med å sikre fortsettelsen av familien, gruppen og nasjonen. De gav midlene som folk brukte til å opprettholde de grunnleggende læresetningene om ærlighet og gjensidig tillit. Kort sagt gav moralkodeksen de altoverskyggende prinsippene som mennesker trengte for å kunne leve fredelig, fremgangsrikt og i harmoni med hverandre.

Ved inngangen til 1980-årene hadde verden imidlertid blitt en veritabel jungel, som L. Ron Hubbard sa det uten omsvøp. Tegnene var overalt. «Grådighet er godt» lød en av tidens populære aforismer, mens uanstendige formuer ble opptjent på aksjemanipulasjon og svindel. Hvis kunst og underholdning var et speilbilde, så markerte åttiårene begynnelsen på en virkelig skremmende tidsalder med tilfeldig vold. Og hvem kan glemme hva 1980-årene betydde når det gjaldt vold i bykjernene, der
13- og 14-år gamle barn myrdet hverandre helt uten anger av noe slag.

Det var i lys av dette moralsk ribbede landskapet at L. Ron Hubbard derfor presenterte sin Veien til lykke i 1981. Typisk nok var tilnærmingen hans både historisk og kulturelt vidtfavnende. Akkurat slik som alle fortidens kulturer trengte en moralkodeks for å opprettholde sin struktur, erklærte han at det gjorde også vår egen. For gamle verdier hadde blitt ødelagt uten å bli erstattet av nye, samtidig som gamle tiders religiøst baserte kodekser krevde en tro som mange ikke lenger var i stand til å mobilisere. Han konkluderte også med at teorier om at barn naturlig ville innta en moralsk holdning ikke var mer pålitelige. Så han skrev Veien til lykke.

Dette verket er den eneste moralkodeksen som er rettet mot et pragmatisk, høyteknologisk og svært kynisk samfunn. Som det første arbeidet av sitt slag som utelukkende er basert på sunn fornuft, er det fullstendig ikke-religiøst av natur. Det appellerer ikke til noe annet enn lesernes sunne fornuft, og det er utformet for å hjelpe dem med faktisk å anvende disse forskriftene i dagliglivet. Uavhengig av forskjeller i nasjonalitet, politisk system, rase, religion eller andre forhold, må hver og én av oss som enkeltpersoner komme oss gjennom livet. En slik vei, sier Veien til lykke, kan gjøres bedre hvis forskriftene den presenterer er kjente og blir fulgt.

Livet i et umoralsk samfunn kan bli langt verre enn ganske enkelt vanskelig, når selv de mest grunnleggende menneskelige verdiene blir latterliggjort. For å bekjempe slike fallende moraltrender, inneholder L. Ron Hubbards Veien til lykke tjueen separate forskrifter – som hver utgjør en leveregel som er relevant for alle i vårt globale samfunn. Derfor er det nå mer enn 100 millioner eksemplarer av heftet i omløp i mer enn 170 land på 96 språk og utviklingen fortsetter. Inntil nå har verket mottatt rundt seksten anerkjennelser fra USAs kongress, og det har fått hundrevis av entusiastiske støtteerklæringer fra politi, samfunnsleder, forretningsmenn og pedagoger. Det danner grunnlaget for svært vellykkede kampanjer som «Gå foran med et godt eksempel» og «Få stoff vekk fra skolens område». Disse kampanjene involverer mer enn 12 millioner amerikanske elever på mer enn 12 000 barneskoler, ungdomskoler og videregående skoler. Disse kampanjene har i sin tur mottatt støtteerklæringer fra mer enn 150 delstatsguvernører og lovgivere, ledere i delstatsprogrammer mot alkohol- og stoffmisbruk og utdannelsesdepartementer i hundrevis av lokalsamfunn over hele USA.