EN OPPSUMMERING AV SCIENTOLOGI FOR FORSKERE
av L. Ron Hubbard
(fortsatt)

Andre verdenskrig og militærtjenesten var en lang avbrytelse. Men i 1945 var jeg i gang med forskningen igjen, og brukte biblioteket og fasilitetene på Oak Knoll marinesykehus.

På under et år, ved å bruke endokrine eksperimenter på grunnlag av at de endokrine organene er en koblingstavle for stimulus–respons, fant jeg ut at funksjon ser ut til å styre struktur i levende former.

Da det omvendte ble ansett som sant (og ikke hadde gitt noe gjennombrudd), kunne jeg derfor nå fortsette i en ny retning.

Jeg oppdaget til slutt at Livets potensial økte ved å fjerne additiver. Dette betydde at jeg muligens kunne være på vei til å isolere liv som en ren kraft.

Jeg arbeidet med små energier og oppdaget til slutt at den mentale energien lot til å være et område mellom liv og emosjon og noe som kunne være en ren livsessens.

Mens jeg arbeidet med dette, oppdaget jeg at mental energi bestod av mentale inntrykksbilder, og at disse ble presset sammen til masser inntil den varen kjent som liv nesten ble utslettet.

«Jeg arbeidet med små energier og oppdaget til slutt at den mentale energien lot til å være et område mellom liv og emosjon og noe som kunne være en ren livsessens.»                                        

Ved å avlaste disse (ved hjelp av en slettemetode), fant jeg at livspotensialet økte.

Dette ble til Dianetikk (Dia – gjennom nous – sinn).

Da det var forbundet med psykosomatiske sykdommer, tilbød jeg oppdagelsene og artiklene om dem til ledende helbredelsesforeninger og ble avvist! De hadde ingenting med grunnleggende forskning å gjøre!

En bekjent som var lege og en psykiatrisk forlegger fortalte meg at jeg bare hadde allmennheten igjen, så jeg skrev en bok og den ble overraskende populær.

Rett før denne utgivelsen henvendte marinens kontor for marineforskning seg til meg og kom med et truende tilbud om at jeg måtte begynne å arbeide for dem som sivil eller bli kalt tilbake til aktiv tjeneste. Prosjektet var å gjøre folk mer påvirkelige. Jeg klarte å fratre før de kunne sette trusselen ut i live. Selv om jeg ikke hadde noen innvendinger mot virkelig aktiv tjeneste, hadde jeg allerede før krigen gjort en arbeidsøkt i kontorene i Washington, og jeg visste at jeg ikke ville få mye gjort der, og jeg hadde ingen ambisjoner om å gjøre folk mer påvirkelige.

Dette var den andre og siste kontakten om noen forskningsstøtte.

Jeg hadde tidligere søkt om midler fra stiftelser, og det fantes ikke noe som var tilgjengelig til grunnleggende forskning. På det tidspunktet var det få som forstod at grunnleggende forskning hadde noen verdi. Det var bare spesifikke prosjekter for spesifikke produkter som kvalifiserte.

Det ble dannet en gruppe for å håndtere populariteten til boken Dianetikk. Den gav meg likevel ingen forskningsstøtte utover å teste vitaminer.

Jeg var villig til å forlate prosjektet på dette tidspunktet. Jeg hadde faktisk planlagt en ny ekspedisjon. Men innvirkningen fra boken medførte et av disse voldsomme parallelle angrepene som forskere noen ganger opplever, noe som gjorde livet mitt til et kaos. Noen forsøkte å drepe meg, jeg slapp med nød og neppe unna et kidnappingsforsøk, og jeg fikk kraftig kritikk for ugjerninger jeg aldri hadde begått. Sjelden har det oppstått så store forandringer i en manns liv. Jeg var en godt likt forfatter på mandag og et forferdelig udyr på tirsdag. Den samme mannen.

En forsker som utgir sitt materiale offentlig eller forsøker å informere sine medmennesker om en oppdagelse, finner noen ganger en dårlig alliert hos pressen.

I årevis ble de mest uvanlige og innbilte beskyldninger slengt etter meg. Journalister kom aldri i nærheten av meg. De bare skrev om meg.

Det var knapt en atmosfære å fortsette forskningen i, men under et stort press og ut fra ansvaret for en allmennhet som støttet meg, gjorde jeg det.

Femten år etter den første offentlige utgivelsen, var jeg i stand til å utvikle den fullstendige teknologien som ville isolere et vesen som en ren livskraft. Det var personen selv. Og langt sterkere og mer dugelig.

I de følgende to årene, til tross for den store påkjenningen fra administrasjon og den samme usynlige kraften som fortsatte å slå ut etter meg offentlig, var jeg i stand til stabilt å oppnå resultatet uten unntak for folk med teknologien kjent som Scientologi-prosessing.